ambra – Hval-oppkast som parfyme

En duft av spermhval

Ambra, rav eller til og med tarmolje er forskjellige navn på en dyr, sensuell og varm ingrediens som vi finner i mange av de mere fyldige parfymene. Men hva er egentlig ambra? Hvordan lukter det og hvor kommer det fra? Og hvorfor er ambra så kostbart? Vi hos Gents prøver her å komme til bunns i hva som gjør spermhvalens berømte biprodukt så spesielt og velduftende i parfyme.

HVA ER AMBRA?

Ambra er et vokslignende sekret som skilles ut fra spermhvalens tarm som en beskyttelse når den svelger blekksprut, som ellers kan forårsake skade og irritasjon i fordøyelsessystemet. Overskuddet av sekretet forlater spermhvalen i form av "hval-oppkast" som i illeluktende klumper ender opp på stranden, der det samles opp.

Når man i parfymeverdenen snakker om ambra referes det til det såkalte ambergris, det vil si grårav, og stoffet skal ikke forveksles med "amber" som utvinnes fra harpiks eller fossilisert kvae fra bernstein. Fargen på ambra er viktig for når ambraen er fersk har den en mørk, nesten svart farge og en myk tekstur. I denne formen er den fullstendig ubrukelig på grunn av sin sterke illeluktende duft (ofte beskrevet som en fekal stank av fiskeolje). Det tar faktisk 20 til 40 år før klumpen modnes til en lys grå, askeaktig farge, og det er først da den har oppnådd høy nok kvalitet til å kunne brukes i parfyme.

AMBRAS BRUK GJENNOM HISTORIEN

Ambra er nevnt langt tilbake i historisk tid. Allerede i det gamle Babylon finner vi spor av spermhvalens utsondringsprodukt, som perserne mente hadde medisinske egenskaper. I noen deler av islam har ingrediensen hatt en mytisk, hellig status. På den tiden visste man ikke hvor ambra kom fra, og det var først Marco Polo som kom med teorien om at det var snakk om sekret fra hval. På 1000-tallet ble ambra introdusert i Europa, hvor det hovedsakelig ble populært som et afrodisiakum, og under pesten på 1300-tallet ble det ansett som effektivt mot smitte. Salver laget av ambra ble også gitt som middel mot gikt, lammelser og epilepsi. I dag brukes ambra hovedsakelig i Asia, der det flittig brukes som duft, medisin og krydder. Apropos afrodisiaka - visste du at Casanova spritet opp drikker med ambra før han la ut på sine erotiske erobringer?

AMBRA - DUFT, KARAKTER OG FORBEREDELSE

Så hvordan er duften av ambra? Det avhenger mye av hvordan det er fremstilt og om det er blandet med andre stoffer. I likhet med tonen oud fra agartreet, har ambra mange forskjellige ansikter, men det er noen spesielle kjennetegn: når ambra har modnet gjenkjennes det ofte av sin fløyelsmyke, sensuelle duft av musk, såpe og tobakk, med marine, havlignende innslag. Mange synes det minner om solvarm hud etter en lang dag på stranden. Vaniljeaktig sødme kan ofte skjelnes, men også animalske toner - selv om ambra regnes som det minst "dyriske" i kategorien. Sammenlignet med sibetkatt, oud og bevergjel (castoreum) er ambra det minst påtrengende og "skitne" (merk da at vi snakker om ambergris i sin utspedde form!)  

Ambra kan, i motsetning til mange andre dufter, ikke gjøres til eterisk olje, i stedet produseres en essens – eller ambergris tinktur – via ekstraksjon i alkohol. Det er ikke uvanlig at ambra blandes med andre animalske stoffer for å få en mer kompleks karakter. En spesiell metode for å produsere ambra tinktur er å smuldre ambra, musk og sibet som sammen blandes med varm 95 % alkohol. Blandingen helles så på en beholder og lagres deretter i varm hestegjødsel i minst tjue dager. En noe lettere prosess er å bruke kun knust ambra, destillert vann, alkohol og melkesukker, men oppskriftene er mange og varierte, avhengig av hvilken karakter du ønsker.

DETTE KOSTER HVAL-OPPKAST

Spermhvalen er i dag utrydningstruet da den har vært utsatt for jakt, blant annet for å få tak på det ettertraktede spekket. At fersk ambra ikke var brukbart overrasker ikke, hvis man ikke la opp til å spare det i noen tiår da. I takt med færre hvaler i havet har funn av modent ambergris blitt veldig sjeldent – og dermed ekstremt kostbart og eksklusivt. Prisen på ambra er skyhøy og dette ser man ikke bare blant forfalskninger, men også i hårreisende priser på auksjoner. En klump på 1,1 kg som ble funnet i Wales ble solgt på auksjon i 2015 for 11 000 pund. Ambraklumper på over 500 kilo kan koste millioner av kroner.

Kan man så finne rav i Norge? Nja, de hadde jo flaks i Wales, og spermhvalen kan leve i alle hav og til og med i Polhavet, men varmere breddegrader som Middelhavet og langs de karibiske øyene er mest vanlig. Det finnes dog hanner i Norskehavet, der vannet er dypest. Antageligvis finnes det enklere måter å tjene penger på, særlig fordi det er mer økonomisk lønnsomt å benytte syntetiske erstatninger enn ekte ambra i parfyme.

SYNTETISK AMBRA OG ERSTATNINGER

Med en så sjelden og kostbar ingrediens var det nesten uunngåelig at man begynte å eksperimentere med ambraerstatninger (de første forsøkene ble gjort på 1950-tallet). Med andre ord, de fleste parfymer på det kommersielle markedet som har rav/ambergris som tone (ofte en grunntone) er ikke ekte ambra – det ser man på prislappen – men enten en erstatning eller en syntetisk variant. Man prøver altså å lage en "hyllest" eller duftprofil som representerer ambra, og svært ofte med overraskende gode og komplekse resultater. I tillegg snakker vi da om en produksjonsprosess som bare tar noen få timer.

En vanlig erstatning er ekstraktet labdanum absolute, hvis harpiks inneholder ambrein, som har samme duft som rav (labdanum absolute kan også erstatte ekte musk). En annen ambraerstatning er den eteriske oljen fra muskatellsalvie, som minner om både rav og musk og som da ofte blandes med benzoin, en harpiks fra Storax-treet som gir en røkete, varm og vaniljeaktig karakteristikk.

Mest vanlig i dag, særlig fordi det er den billigste løsningen, er den syntetiske varianten av ambra, kalt ambroxan, som også inneholder nettopp akkordene av solvarm hud og sødmen man forbinder med ekte rav. Noen ganger oppnår man dette også i kombinasjon med andre erstatninger.

PARFYMER MED AMBRA

En av få parfymer som anses å inneholde ekte ambergris skal være klassikeren Chanel No 5 (selv om det er usikkert om dette fortsatt gjelder), samt noen dufter fra Gucci og Givenchy. Uansett hører de i så fall til unntakene. Så hvilke parfymer kan du finne som inneholder innslag av ambra?

En favoritt hos mange er Acqua di Parmas Ambra, en mørk, dyp duft lansert nettopp som en hyllest til tonen ambra, med et sluttresultat som minner om lær med en rå, nesten dyrisk karakter, men som likevel er raffinert og elegant. Balsamiske Mortal Skin fra Stephan Humbert Lucas, med assosiasjoner til hud, lateks og sakral røkelse, er en av flere fra samme produsent som har ambra som en sentral tone, her kombinert med labdanum og musk.

I Rojas eksklusive duft Great Britain, hvor høy og stall blandes med såpe og elegant fiol, er ambra og labdanum noen av de viktige hjørnesteinene i en kompleks konstruksjon. Ambroxan finner vi i italienske Venti4 Profumos Venti4 Verde, som i tillegg klarer å formidle ambras saltdryssede, marine akkorder, og Molton Browns Neon Amber, som inneholder både ambroxan og labdanum i grunntonene. Og vi finner nok mye DNA fra ambra, benzoin og ambroxan i flere av Allessandro Gualtieris dufter for Nasomatto og Orto Parisi, selv om han nekter å avsløre tonene og ingrediensene i parfymene sine.

Ambra er kompleks og spennende, og kan åpne opp en helt ny verden av dufter. Ikke verst for noe som startet med oppkast fra en spermhval, ikke sant?