Barberingsteknikk gjennom historien
Fra Homo Sapiens til Gents
Siden tidenes morgen har mannens behov for å barbere ansiktshåret hatt en sentral plass som et ritual, noen ganger av estetiske og religiøse årsaker, men like ofte av praktiske grunner. Siden et hårstrå vokser omtrent 15 cm i løpet av ett år. I en tidligere artikkel har vi sett på historien til skjegg og barbering, men her skal vi fokusere mer på verktøy og barberingsteknikk og dens utvikling fra da til nå.
FORHISTORISK & ANTIKK TID
Siden vi tenker oss hulemenn som skjeggete og hårete er det nok litt overraskende at det er funnet arkeologiske spor som viser at man har barbert seg og eksperimentert med hårfjerning allerede i steinalderen. For rundt 60 000 år siden begynte de å bruke skjerpede skjell som "høvel" - noe som sikkert var en både tidkrevende og ubehagelig prosedyre, men allikevel et første vaklende steg på vei mot våre moderne redskap.
Hvis vi fortsetter til antikk tid, finner vi for første gang en mere utviklet idé hva gjelder barbering. I det gamle Egypt var nesten alle egyptere - uavhengig av klasse - barberte, selv om faraoene erstattet sitt barberte ansikts- og hodehår med kunstige, elegante løsskjegg og parykker, fordi det symboliserte guddommelighet, status og makt. Egypt er jo svært varmt, så man ønsket å unngå problemer med lus, eller andre kryp, og dårlig hygiene. Å være fri for hår var viktigere jo høyere status man hadde, men generelt så man på hårvekst som en forsømmelse og dårlig stell. Hvis du ikke hadde råd til en privat frisør, var det profesjonelle å gå til - verdens første barberere. Verktøyene besto hovedsakelig av skjerpede steiner festet på treskaft. Hår ble også gnidd vekk med hjelp av pimpstein.
Der kropps- og ansiktshår ble ansett som urent og skammelig i Egypt, gjorde skjegget et comeback i den greske antikken. Der ble skjegget et tegn på visdom, og egypternes mani for hårløshet kunne man ikke forstå. Med Alexander Den Store endret alt dette seg da han forbød soldatene sine å spare skjegg, fordi det ble ansett som upraktisk og risikabelt i krig. Det er her vi for første gang finner noe som minner om knivlignende gjenstander, laget av bronse eller jern, beregnet for barbering.
Hårfjerningskremer er ikke en moderne oppfinnelse, disse ble utviklet allerede i Egypt, laget av arsenforbindelser eller forskjellige medisinske urter (flaggermusblod og ekstrakt fra huggorm ble brukt!). Kremene ble videreutviklet i det gamle Roma, som - frem til keiser Hadrian - fremholdt et glattbarbert utseende som ideal. Utover det brukte Romerne pinsett daglig, før barberkniven virkelig begynte å ta form. Man har til og med funnet praktiske små barberkniver som var sammenfellbare og vakkert dekorert. Barberblad av jern ble introdusert. Man gikk ofte til "tonsoren", barbereren, men barberingen var ikke alltid ufarlig. Barberkrem ble ikke brukt, og selv om det ikke ble spilt like mye blod som på slagmarkene, kunne det fortsatt gå ille. Den skjeggfrie moten fortsatte inn i middelalderen, i hvert fall ridderne holdt seg glattbarberte, for at det skulle fungere med krigshjelmene.
Barberknivens moderne inntog
De første barberhøvelene i moderne forstand - såkalte straight razors eller "throat cuts" - ble utviklet i engelske Sheffield da Benjamin Huntsman cirka 1740 lagde et blad av hardt karbonstål - det vil si en legering bestående av jern og kull. Først appellerte ikke oppfinnelsen til engelske produsenter, det var først da franskmennene overtok prosessen at det ble populært. Det franske merket Thiers-Issard benytter fortsatt samme prosess i sin høykvalitets knivproduksjon. I løpet av 1800-tallet kom tyskerne på banen med sitt mykere karbonstål. Snart ble Solingen-området synonymt med stålprodukter, blant annet kjøkkenkniver, barberingsredskap og manikyrartikler. Deres mykere variant ble ansett som lettere å slipe og vedlikeholde. Alle barberte seg allikevel ikke daglig, det var hovedsakelig de øvre sosiale klassene som hadde råd til å ha tjenere som utførte barberingen. Enkle medisinske oppgaver overlot barbererne imidlertid snart til skikkelige leger, slik at de kunne konsentrere seg om nettopp barbering og frisering. Flere og flere barber shops åpnet, spesielt i England og USA, men det var først i begynnelsen av 1900-tallet at det ble en daglig rutine for alle - uansett sosial klasse - å gå til barbereren. Den tidligste kjente barber shopen i England er Truefitt & Hill, som åpnet i London så tidlig som 1805.
Den tradisjonelle Barberhøvelens utvikling
Allerede på midten av 1800-tallet hadde man begynt å eksperimentere med å plassere et knivblad på et håndtak, men det var ikke før rundt 1880 at Frederic og Otto Kampfe, i New York, lanserte en variant der et blad ble plassert i en beskyttende fatning. De første modellene var såkalte single-edge razors med et enkelt, mindre blad som ble plassert bak et kamlignende deksel. Disse gikk også under navnet "GEM"-høvler. De blir ikke produsert i dag, men har du flaks er det fortsatt mulig å få tak i de tilhørende bladene på antikkmarkedet.
GEM-høvlene ble produsert i flere år, men i 1901 patenterte King Camp Gillette varianten som skulle bli den moderne mannens beste verktøy i de påfølgende tiår: den tradisjonelle, dobbeltsidige barberhøvelen, som tilbydde en enklere måte for montering og bytte av barberblad. Opprinnelig var den tiltenkt soldater i første verdenskrig, slik at de hadde et bærbart barberingsverktøy, men de fikk beholde høvelen ved hjemkomst. Disse ble stadig mer populære, etterspørselen på barberblad økte og både høvler og blad begynte å bli masseprodusert. Uttrykket "be your own barber" ble etablert, for nå kunne menn barbere seg bokstavelig talt på egen hånd. Som en kuriositet dukket også Schicks "inject razor" opp, på 1920-tallet, hvor ideen var at man helt skulle slippe og røre bladet. Med hjelp av en kassett ble det gamle barberbladet trykket ut når et nytt ble satt inn.
Den tidens barberblad besto fortsatt av karbonstål, noe som gjorde at de raskt ble sløve, og de rustet lett. Løsningen kom først på 1960-tallet da det engelske merket Wilkinson Sword lanserte blader i rustfritt stål, dvs. karbonstål med tilsatt krom i legeringen, noe som tvang konkurrentene inn i samme bane. Bladene fikk en mer holdbar skarphet, og de rustet ikke i samme grad.
Den klassiske double-edge barberhøvelen kom snart i flere modeller med forskjellige hoder: i tillegg til standarddekselet med "lukket kam", dukket den mer aggressive, såkalte "open comb"-høvelen opp, der bladet er eksponert mere fritt. Tyske Merkur lanserte også den spennende “slant”-høvelen med sitt vinklede hode, som gir en ekstremt hudnær barbering samtidig som den skaper minimal friksjon. Allerede på 1940-tallet kom den smarte butterfly-funksjonen der bladene enkelt lot seg skifte ved at man skrur på håndtaket slik at to vinger på hodet åpnes - et design som virkelig hørte hjemme i den tidens "space age"-teknologi. Butterfly-høvelen slo gjennom for fullt på 1950-tallet, og ble den gjeldende høvelen for besteforeldrene og foreldrene våre i lang tid.
ANDRE TEKNIKER OVERTAR MARKEDET
På 1960-tallet ble flerbladssystemet (med såkalte cartridge razors) introdusert, hovedsakelig med Gillette som den markedsledende. Håndtaket ble mer ergonomisk, og de skarpe dobbeltbladene som - i likhet med barberkniven - krevde barberkrem eller barbersåpe ble nå erstattet av utskiftbare hoder som inneholdt flere blad plassert oppå hverandre. Med den trebladede Mach3 og senere den fembladede Fusion kunne du barbere deg lekende lett uten å skjære deg. Barberskum rett fra sprayboksen, eller høvelens egen "lubra-strip", var nok for å gjennomføre ritualet.
For den som ønsket å barbere seg raskt og enkelt, og uten barberskum, ble den elektriske barbermaskinen et alternativ. Den ble introdusert så tidlig som på 1930-tallet, og beholdt sin popularitet til tross for at dens funksjon er mere overfladisk og ikke gir et like rent resultat. Men for de som har det travelt var den en åpenbaring. Og den kunne til og med brukes i bilen!
I dag har den tradisjonelle barberhøvelen igjen kommet på moten, og man har innsett at de billige barberbladene både er mer effektive med sin hudnære barbering, samtidig som det alt i alt er mere kostnadseffektivt. Gents har flere populære høvelmerker som Merkur, Benjamin Barber, Sailor's. Den tradisjonelle høvelen ligger også helt riktig i tiden med sin tøffere retrofølelse, kombinert med den mye finere barberingsopplevelsen som oser av kvalitet. Det samme gjelder for bruk av barberkrem eller barbersåpe påført med barberkost. Selv den gamle barberkniven med helt blad, og den enklere barberkniv for utbyttbare blader med utskiftbare barberblad har fått en velfortjent renessanse.