Barberkoster - grevling eller syntetisk?
Utviklingen har tatt stormsteg de siste årene med tanke på å erstatte ekte dyrehår og animalske produkter med kunstig fremstilte alternativer, og dette gjelder også barberkostene der grevling og svinebust har fått konkurranse av syntetiske varianter. Men på hvilken måte skiller de seg fra hverandre med tanke på funksjon og opplevelse?
En barberkost er generelt sett alfa og omega for en optimal barbering, spesielt hvis du bruker barbersåpe for å lage skum - for da er den helt nødvendig. Ved å bruke kosten og varmt vann i en passende mengde til å piske opp skum, skaper du et beskyttende, varmt skum med en kremaktig konsistens og tetthet som forbereder huden for barberhøvelen eller barberkniven, på en måte som er bedre enn hva man får fra et vanlig skum på sprayboks. Tuppene på kosten har i tillegg en peelende effekt på huden, det vil si at døde hudceller (som representerer urenheter og kan skape betennelse) fjernes. I tillegg løftes skjegghåret slik at barberingen blir lettere.
Barberkoster har tradisjonelt sett blitt laget av ekte dyrehår. Hest og villsvin forekommer, og er ofte grove og kan føles litt tøffe, men når det gjelder hår til de beste og dyreste kostene kommer man ikke utenom grevlingen, da grevlinghår har en sjelden evne til å absorbere vann og skape en perfekt friksjon for skummet. Imidlertid er koster av svinebust, som da villsvin, populære hos de som foretrekker kraftigere motstand i kosten. De er i tillegg veldig rimelige, men disse kostene krever som regel skikkelig bløtlegging for å fungere tilfredsstillende.
I takt med økt bevissthet om dyr og ikke minst det faktum at grevlingen er utrydningstruet (den er også beskyttet i flere deler av verden), har syntetiske alternativer i økende grad tatt seg inn på markedet. Det er da hovedsakelig forskjellige typer nylon og andre kunstige fibre som utgjør materialet. Ambisjonen er å så langt som mulig kopiere grevlinghårets egenskaper, men de syntetiske børstene har også sine spesielle egenskaper. Hva man foretrekker er som alltid et spørsmål om smak.
grevlingkoster
Grevlingkoster kategoriseres i forskjellige internasjonale typer, der inndelingen avgjøres av kvaliteten på håret som brukes. De tre vanligste er Silvertip badger, Best badger og Pure badger, i den rekkefølgen, fra høyeste til enkleste kvalitet.
Silvertip badger er da den dyreste kvaliteten. Håret er hentet fra grevlingens nakke eller hals og er ikke bare den mest eksklusive, kostene er også håndlagde, mens de enklere variantene er ferdigstilt via maskin. Silvertipen kjennetegnes av sitt fyldige omfang og et stort antall fine hår med en karakteristisk mørk stripe.
Best badger er noe røffere og håret tas fra ryggen, mens den mere vanlige.
Pure badger er billigere og inneholder grovere hårstrå som tas fra bena eller undersiden etter at de finere hårene er bortsortert.
Også her er det et spørsmål om smak. Mange liker pure badger for sin relative "value for money"-følelse. men også fordi det er lettere å få til bra skum fra en hard barbersåpe, ettersom den har mer motstand - det man kaller "backbone". Andre, spesielt de med sensitiv hud, foretrekker silvertipen på grunn av dens myke, fyldige karakter og dens evne til å skape god friksjon. Men alle variantene gjør jobben når det gjelder å skape et kremaktig skum og eksfoliere huden.
Fordelene til grevlingkosten: Uovertrufne, vannabsorberende egenskaper som er unike for nettopp grevlingen, et verktøy med tusen år gammel historie, flere forskjellige kvaliteter å velge mellom avhengig av preferanse, hud og skjeggkvalitet.
Ulemper med grevlingkosten: Problematisk sett fra et etisk og dyrerettslig synspunkt, mere kostbar enn andre alternativer og mere følsom for fukt enn det en syntetisk kost er. De kan også lukte "våt hund", spesielt hvis den ikke får tørke ordentlig.
SYNTETISKE BARBERKOSTER
Barberkoster av syntetisk materiale, hovedsakelig nylon, har som tidligere nevnt blitt stadig vanligere på markedet. Diskusjonen som har preget pelsdyrnæringen i mange år har også nådd barberingssegmentet. Interessen for veganske, bærekraftige produkter og dyrs rettigheter har økt betydelig, og dette har ført til større krav til dyrevennlige alternativer. For de med allergi har den syntetiske kosten også blitt en venn i nøden.
Derfor har utviklingen av syntetiske produkter bokstavelig talt eksplodert. Fra de første eksperimentelle forsøkene har industrien på kort tid kommet ekstremt langt i sine forsøk på å matche grevlingkostens evne til å absorbere vann og gi god friksjon. Det mest ekstreme eksemplet er nok tyske Mühle som med sin Silvertip Fiber vant konkurransen mot ekte silvertip badgers ved å utvikle et patentert fiber, men den er et spesielt eksempel. Kvaliteten på syntetiske koster kan nemlig variere betydelig.
En syntetisk kost bøyer seg ofte mer langs stråene enn en grevlingkost, som i stedet sprer seg mere i diameter. Derfor kan syntetiske koster - selv om de kan føles myke når de er tørre - oppfattes som stivere og mindre medgjørlige. Som regel krever de vanligvis litt mer vann enn en grevling, men dette er også et kvalitetsspørsmål.
Syntetkostens fordeler: Etisk overlegen (ingen dyr har ofret liv eller pels), allergivennlig, lett å ta vare på, lukter ikke, generelt billigere.
Syntetkostens ulemper: Veldig varierende kvalitet fra merke til merke, erfarne brukere av barberkost kan oppleve noe dårligere vannabsorberende egenskaper enn med en grevling (krever dermed noe mer vann) selv om det er unntak, følelsen av den myke toppen mot en stivere "backbone" i kosten passer ikke for alle og kan kreve viss tilvenning.