dame vs. herreparfyme

Om begrepet unisex og hvordan det brukes i nisjeparfymer

De fleste er nok vant til at parfymer blir kategorisert i herre- og damedufter, men i nisjeverdenen viskes denne inndelingen mer og mer ut. Selv merkevarene som tradisjonelt har utvalg spesielt rettet mot kjønn er opptatt av at parfymene deres kan lokke hvem som helst. Vi ser nærmere på hvordan dette tar seg ut. 

Kast et blikk på parfymehyllene og du ser fort at dufter ofte kategoriseres med undertekster
henholdsvis "For Men" eller "Pour Homme" og "For Her" eller "Pour Femme". Spesielt for såkalte designermerker (parfymehus som også lager tilbehør, klær osv.) er dette en inndeling av dufter som vi er velkjent med og tar for gitt. Men dette er i forandring. I det
såkalte "nisje"-segmentet, det vil si smalere merker med en selvstendig eksperimentell profil,
hvor fokus kun er på å produsere dufter, har frøet blitt sådd for en kultur der dagens normer
rundt kjønn og identitet stilles spørsmål ved. Men hvordan og hvorfor?

Kort forklart bunner fenomenet i at dagens trend i parfymeverdenen dreier seg om individet
og det personlige. Det handler om å finne din egen unike duft - en forlengelse av deg selv -
snarere enn å identifisere deg med en bestemt kategori. Dette gjenspeiles også i hvordan
duftene blir utviklet og hvordan de markedsføres. I nisjemarkedet er dette spesielt tydelig,
der ingrediensene ofte består av renere oljer som oppfører seg annerledes på forskjellige
hudtyper. Generelt sett er de altså konstruert på en annen måte.

Noe som har blitt stadig vanligere er at menn og kvinner deler den samme parfymen fordi
toner kan opptre helt forskjellig på forskjellige typer hud. Florale eller søte toner for eksempel
opptrer sterkere på noen, mens tre eller tobakk blir fremhevet på andre. Ofte markeres disse
forskjellene enda mer på kvinnelig versus mannlig hud. Kort sagt: den samme parfymen kan
lukte helt annerledes avhengig av om man er mann eller kvinne.

Et annet aspekt er selvfølgelig at det har skjedd en endring i holdningene til den moderne
parfymekonsumenten. Det er ikke uvanlig at menn for eksempel kommer inn og ber om en
blomstrete parfyme til eget bruk, akkurat som kvinner ikke er redde for å bruke tunge
lærdufter som vanligvis forbindes med maskulinitet. Dette toget har parfymører og
parfymehus hoppet på fordi det gir utløp for kreativitet og ønsket om å eksperimentere
maksimalt. Merker som Nasomatto, Histories de Parfums, Stephane Humbert Lucas Paris,
Fragrance du Bois, med flere, lanserer seg som mer eller mindre unisex, uten spesifikke
serier inndelt på kjønn. De lar tonene snakke for seg selv, uten å sette deg i bås. Ofte egger
de kundenes lyst til å eksperimentere.

Man kan, som i Rose Arabias Almond, bruke den treaktige, tørre sødmen i mandelen som et
bindeledd på mannlig hud - i en parfyme som ellers er helt basert på blomster (i dette tilfellet
tuberose). Snur man på flisa kan en røykfylt oud-basert duft utvikle seg fantastisk på kvinner,
ved å tilsette rose- eller fruktsødme, som i Initios Atomic Rose. En unisexduft som
Histoires de Parfums 1969, med sin sensuelle, fruktige tone av fersken over musk, krydder
og mørk sjokolade fungerer bra for begge kjønn. Det samme gjelder for kombinasjonen av
eksotiske blomster og amber (bernstein), som i Xerjoff Casamoratis 1888, som resulterer i et mørkt, dypt inntrykk av vinylskinn og godteri. Lignende krysninger av spennende unisexduft-
opplevelser finner vi også hos Fragrance du Parfums og MEMO Paris.

Dette hindrer derimot ikke mange parfymehus som Creed, Roja Perfums, Acqua di Parma
og det eksklusive designerhuset Clive Christian fra å til en viss grad fortsette å gå for en
tradisjonell kjønnsinndeling. Da handler det for det meste om eldre "klassiske" serier. Hos
Clive Christian for eksempel er dette gjennomgående blant duftene i "Original Collection",
mens øvrige dufter er uten kjønnskategori. Floris klassiske serie med for eksempel duftene
"No 89" og "No 127 Special" ble utvilsomt produsert bare for menn, og oppleves
sannsynligvis som for old school for at kvinner skal vurdere dem, men også her er det opp til
brukeren å bestemme. Passer for eksempel Clive Christians "No 1 Feminine" bedre for
nettopp deg som mann enn "Masculine"-versjonen så er det den du skal bruke. Og omvendt.

Du bestemmer reglene selv. Dette gjennomsyrer også Gents filosofi når vi tester parfymer.