Stall, møkk og smuss
En utfordring for sansene.
Skrevet av GlenN Lauritz Andersson & Denis Vasilije, dufteksperter

Sammendrag
-
Barnyard er en dufttrend der rå, animalske og jordaktige noter skaper komplekse og uvanlige duftopplevelser som utfordrer tradisjonell parfymeestetikk.
-
Trenden forbindes med animalske, jordlige og møkk-lignende toner, ofte med opprinnelse i ekte oud-olje eller tilsvarende råmaterialer.
-
Barnyard-dufter appellerer til den selvsikre brukeren som søker unike parfymeopplevelser utenfor konvensjonell friskhet og massemarked.
At det finnes parfymer som ikke ligner noen andre, og som utfordrer vårt konvensjonelle syn på duft og friskhet, er noe stadig flere oppdager. Disse sorte fårene i parfymejungelen vekker ofte assosiasjoner til det vi vanligvis minst forbinder med godlukt i tradisjonell forstand: animalske noter, kroppslige toner og lignende. De beskrives ofte som animalske eller skunky (alle vet jo at skunken ikke akkurat er kjent for sin velduft), men går ofte under betegnelsen barnyard, ettersom mange av dem leder tankene mot stall og møkk.
De “skitne” tonene utvinnes fra tretypen oud (agarwood), et tre som, når det blir infisert av mugg, danner en harpiks som destilleres til olje – en kostbar og tidkrevende prosess. I disse tilfellene kan stallkarakteren være så intens at den særlig tiltaler de mest dedikerte entusiastene.
HVEM bærer en barnyard-duft?
Å bære en barnyard-duft krever holdning. Med en slik duft viser du at du går din egen vei, at du besitter selvtillit og er fryktløs. Disse animalske duftbombene kan være svært komplekse og gjøre underverker på riktig hud, der uventede nyanser trer frem og en fin balanse oppstår. Med andre ord – det skjer noe.
the smell of life
Den “skitne” ouden kommer fra land som Laos, Kambodsja og India. Og kjært barn har mange navn; Hindi, Fecal, Farmhouse, Earthy og Dirty er noen av ordene som brukes for å beskrive denne dufttrenden.
Kambodsja har til og med gitt navn til det som regnes som den mest ekstreme av dem alle – oljen Kampuchea Noir fra italienske Xerjoff. Ikke bare ligger literprisen på rundt én million svenske kroner, den er også utvunnet fra vill oud fra den kambodsjanske regnskogen, noe som gjør den ekstremt sjelden. Og skitten. Dette er konsentrert duft av ekskrementer og gjødsel som de fleste lekfolk instinktivt rygger unna. I sammenligning fremstår for eksempel Xerjoff Al Khatt nesten som en lettvekter.
En klassisk produsent innen animalsk oud er Bortnikoff, som i stor grad arbeider med ekte og rene råmaterialer destillert i Thailand. Bortnikoff briljerer med alt fra mer treaktige, røykfylte eller florale og mer bærbare oud-komposisjoner til søte, animalske og kompromissløse uttrykk. En utfordrende animalsk oud finner vi også i Dusitas Oudh Infini, som virkelig setter sansene på prøve. Men igjen – på riktig hud og når de får tid til å utvikle seg – kan de gjøre underverker og bli elegante hudaccessoirer, noen ganger med innslag av lær eller varmt aromatisk tre.
Barnyard trenger altså ikke å bety et direkte dykk i møkkhaugen – det kan også være en spennende duftopplevelse der det animalske bare antydes på en måte som selv den nysgjerrige nybegynneren kan la seg fascinere av.