Stall, gjødselhaug og smuss

En utfordring for sansene

nasomatto-banner

At det finnes parfymer som ikke er som andre, som utfordrer vårt konvensjonelle syn på duft og freshhet, er noe som alt flere oppdager. Disse sorte får i parfymejungelen gir ofte asosiasjoner til det som vi normalt minst forbinder med golukt i tradisjonell mening: det vil si dyriske noter, kroppsdufter med mere. De beskrives ofte som "animalske" og "skunky" (alle vet jo at skunken ikke er et velduftende dyr) men går ofte under navnet "barnyard" ettersom mange av dem fører tankene til stall og gjødsel, som for eksempel parfymene Mamluk, Al-Khatt og Zafar i serien Oud Stars fra det italienske merket Xerjoff.

De skitne tonene utvinnes av treslaget oud (agarwood), et tre, som når det har blitt infektert av mugg, er populært å utvinne olje fra - en dyr prosess. Her er stallkarakteren så intensiv att den ofte tiltaler de mest hengivne parfymedyrkerne. 

Med en barnyard-duft viser du at du er en person som går din egen vei, som har stor selvtillit og er uredd"
 

VEM bærer en barnyard-duft?

For å bære en barnyard-duft kreves en person med pondus. Med en barnyard-duft viser du at du er en person som går din egen vei, som har stor selvtillit og er uredd. Och det er faktiskt slik att disse animalske duftbombene kan være meget komplekse og gjøre underverk på rett person, når uventede noter kommer frem på huden og en fin balanse oppstår. Det hender saker, med andre ord!

"Skitne" dufter kan også brukes mer subtilt der de i samspill med helt andre duftnoter ved første intrykket kan virke forvirrende, der bæreren ikke vet om han eller hun skal bli kvalm eller henført. Parfymøren Alessandro Gualtieri - mest kjent for det kontroversielle men kultforklarte merket Nasomatto - har i sin nye parfymelinje Orto Parisi blitt inspirert av denne konflikt mellom det velduftende og tiltalende og det råe og ville som grunnstammen i en duftfilosofi som går ut på at de deler av kroppen som dufter mest er de deler der sjelen samles - det vil si kjønns- og kroppsduftene. 

The smell of life

Med Orto Parisi vil Alessandro Gualtieri skape nysgjerrighet, forvirre og overraske gjenom å ta frem noter som i sin rene form kan oppfattes som ubehaglige og gjøre dem til noe intressant og vakkert gjenom å mixe dem med forføreriske ingredienser som leder tankene til hager, sitrusfrukter, tre og krydder. Han kaller serien "The smell of Life".

Parfymen Bergamask har temaet "fresh kill". De muskige, grove notene dempes av en frisk sommeraktig bergamottsitrus i noe som faktisk dufter varmt blod og jærn. Faktiskt ikke så ubehaglig som det låter. Blant Orto Parisis mer sensuelle og kraftfulle parfymer finnes Terroni, passende nok inspirert av den onde vulkanen Vesuvius med sine røkte jordtoner, krydder og sødme - Orto Parisis neutronbombe.

Er man en nybegynner innen Barnyard kan det være en god idé å begynne med noe enklere. Xerjoff Warda al Oud er en perfekt innkjøringsduft som også nybegynneren finner lokkende. I basnoten drar Oud mot den skitne retningen, men toppnoten er rik og floral (warda betyr nettop Rose på arabisk). I samme serie finner vi også Black Sukar. Dette er en fantastisk parfyme - en søt, mørk duft av brente sukkerrør og en hint av Oud vekker igjenkjenning hos alle som noen gang har reist gjennom India, Syd Asia og Midtøsten. 

Den "skitne" Ouden kommer fra land som Laos, Kambodsja og India. Og kjært barn har som kjent mange navn; Hindi, Fecal, Farmhouse, Earthy, Dirty er noen ord som brukes for å beskrive denne parfymetrenden. 

Kambodsja har til og med fått gi navn til den mest skitne parfymen av dem alle - oljen Kampuchea fra italienske Xerjoff. Den har ikke bare en literpris rundt 1 million kroner, den er utvunnet av en vild Oud fra den kambodsjanske urskogen og dette gjør den ekstremt sjelden. Og skitten. Dette er en konsentrert duft av ekskrementer og skitt som de fleste lekmenn rygger ordentligt for. I sammenligning fremstår Xerjoff Zafar og Xerjoff Al Khatt som lettvektere. 

Innen Barnyard-segmentet finnes parfymer som vekker følelser og utfordrer men som er umulige å ikke fasineres av - og når man vel har lært seg å akseptere deres egenheter er forelskelsen oftest total. 

Barnyard behøver altså ikke å bety en dykking i gjødselhaugen - det kan også være en spennende duftopplevelse der det animalske finnes i bakgrunden på en måte som også den nysgjerrige lekmannen kan trollbindes av.