hvordan bygger man en parfyme?
Om parfymskapelsens magiske prosess
Har du lurt på hvordan man lager en parfyme fra grunden?
Hvorfor bruker man alkohol? Hva består egentlig de forskjellige emnene av og hvordan blandes de? La oss se nærmere på den kreative men arbeidskrevende prosessen som ligger bak.
Håndverket bak duftskapende har aner langt bak i antikken, der blant annet grekerne, egypterne og romerne eksprimenterte med parfymerte oljer og hudkremer – noe som deretter spred seg til Midtøsten. Deretter kom den arabiske kunsten å utvikle parfymeoljer til å spres over hele verden via handelsveier til Europa. Under middelalderen brukte man også parfymerte oljer samt aromatiske krydder og vekster av medisinske grunner, da disse skulle ha en beskyttende effekt mot sykdommer.
I Europa er det først og fremst Italia som regnes som landet der den moderne framstillingen startet; har du sett filmen Parfymen så har du kanskje fått et innblikk i den arbetsprosess som (med visse spektakulære innslag) utgjør grunnprinsippene for dagens parfymeproduksjon, nemlig å løse ulike duftemner i sprit, mens visse hevder at 1300-tallets ungarske "dronningvann" (forgjengeren til den klasiske eau de colognen), der krydder som rosmarin ble varmet opp og destillert fra vin, er den tidligste kjente varianten.
Kort sagt så består prosessen av at man ekstraherer ulike duftemner fra blomster, krydder, animalske fetter, tre etc. gjennom å løse dem opp i alkohol og vann, blande dem til rett miks og deretter filtrere og lagre dem. Alt for å skape en duft som har rett balanse mellom forskjellige noter og skaper en karakter eller vekker minner og duftassosiasjoner som parfymøren vil oppnå. Det er altså i høyeste grad et personlig og kunstnerisk, gedigent håntverk.
ingrediensene
Grundemnene i en parfyme består av eteriske oljer fra frukt, krydder, vekster, treresiner, voksliknende rester fra animalske produkter etc. som man utvinner gjennom ekstrahering med hjelp av alkohol. De eteriske oljene er i seg selv nemlig alt for kraftige for å kunne brukes helt i sin rene form.
Iblant bruker man ekstrahering med hjelp av destillert vanndamp, noe som er vanlig for merker som Hermetica Paris, som satser på så kalte "molekylparfymer" der man vil unvike bruk av alkohol.
For å underlette konsistensen i sprayparfyme kan man også tilsette vann. Man kan velge hvor høy konsentrasjonen skal være, avhengig om man vil skape cologne, eau de toilette, eau de parfum eller parfum, der den sistnevnte er den høyeste konsentrasjonen. Mange, som Nasomatto (over 30 prosent) og ekstreme eksempel som de utpreget rene Profumum Roma (cirka 43 prosent) inneholder en særdeles høy andel duftoljer i forhold til løsningsmidlet.
Når man bygger en parfyme utgår man fra de tre hovedgruppene som en duft er inndelt i:
Toppnotene: sitrusnoter, frukt, petit grain, visse krydder og blomster. Disser er ofte flyktige og innleder duften for å etterhvert avta og gi plass for
Hjertenotene: duftens hovednoter som skal prege parfymens primære uttrykk. Her legger man også florale noter som byggeklosser – det er ikke altid man merker dem men de fins der. Her fins også pepperaktige, krydrede emner samt søte toner som vanilje og tonkabønne eller grønne noter som vetiver, rosmarin og einebær.
Basnotene: duftens fundament og de dype notene som dveler i bunnen av en parfyme. Her finner vi ofte tyngre ingredienser som ambra, oud, forskjellige treslag, lær, røkelse med flere. Mange av disse kan også forekommer i de to øvrige kategoriene avhengig av hvilken prioritet man vil gi dem.
Det er også ganske vanlig at man tilsetter syntetiske ingredienser, konstruert i laboratorium – det er for eksempel vanlig som erstattning for den dyrbare oud-oljen fra agartreet samt ambra (ambergris), som forekommer i mange basnoter men av økonomiske eller praktiske grunner sjelden brukes i sin ekte form, liksom musk (viss ekte substans fra muskhjorten på grunn av hånteringen sjelden er noe som vestlige produsenter vil forbindes med). Amber (rav) er en av flere syntetiske skapte noter som er designet for å skape et visst dyp til duften.
Det fins også ferdigblandede kombinasjoner av duftoljer, så kalte extraits eller "extracts", som brukes på samme måte som enkelte noter.
prosessen
Man bygger opp parfymen gradvis gjennom å dryppe de forskjellige duftoljene eller ekstraktene i alkoholløsningen og det kan være et kreativt puslespill å finne den rette balansen eller duftkarakteren. Hvilken note skal tilhøre hvilken gruppe i pyramiden og hvilke proposjoner skal de ha i forhold til hverandre? Man adderar rett antall dråper, dufter, noterar antallet dråper, repeterer, og fortsetter å teste seg fram til man finner den rette duftbalansen.
Deretter lagrer man den ferdige blandingen under en viss tid til den har fått rett karakter. En for tidlig tappet parfyme har en tendens til å stinke for mye sprit derfor kreves det en viss modningsprosess før blandingen kan brukes. Under lagringsperioden kontrolleres resultatet av en parfymør for å avgjøre når den er klar til å tappes. Tenk deg framstilling av vin på en vingård - det er akkurat samme sak. Lagringsperioden kan variere fra 48 timer til opp til en måned. Deretter filtreres blandingen med hjelp av vann og muligvis tilsettes det også glyserin.
Til sist tappes den på en fin flaske.
Det hele kan høres enkelt ut men det kreves kunstnerisk sans, kreativitet samt stor kunnskap og erfaring for å skape en duft som i det hele tatt er verdt å spraye på huden, og enda mer for å frammane en spesiell personlig opplevelse og gi deg gåsehud. Ha dette i bakhodet neste gang du nyter av din favorittduft – å bygge en parfyme er en komplisert kunstform og ofte resultatet av parfymørens svette, tårer og harde arbeide.