hvordan bygger man en parfyme?
Om den magiske prosessen bak parfymeskapelse
Skrevet av GlenN lauritz andersson & denis vasilije, dufteksperter
Har du lurt på hvordan en duft blir til fra grunnen av?
Hvorfor bruker man alkohol? Hva består egentlig de ulike stoffene av, og hvordan blandes de? La oss se nærmere på den kreative, men krevende prosessen bak din favorittparfyme.
Sammendrag
-
Å skape en parfyme er en kreativ prosess der duftingredienser nøye blandes i alkohol for å oppnå riktig balanse mellom noter.
-
Prosessen krever eksperimentering med topp-, hjerte- og basenoter samt gjentatte tester og justeringer.
-
Etter blandingen lagres og kontrolleres parfymen før filtrering og endelig tapping på flaske.
Håndverket bak duftskapelse går helt tilbake til antikken, da blant annet grekere, egyptere og romere eksperimenterte med parfymerte oljer og hudsalver – en praksis som senere spredte seg til Midtøsten. Den arabiske kunsten å utvikle parfymoljer ble deretter brakt til Europa via handelsruter. I middelalderen ble parfymerte oljer samt aromatiske krydder og planter også brukt av medisinske grunner, da de ble ansett å ha en beskyttende effekt mot sykdom.
I Europa regnes særlig Italia som opphavslandet til moderne parfymekunst. Har du sett filmen Parfymen, har du kanskje fått et innblikk i arbeidsprosessen som – med enkelte dramatiske innslag – danner grunnprinsippene for dagens parfymeproduksjon: nemlig å løse ulike duftstoffer i alkohol. Noen hevder imidlertid at det ungarske “dronningvannet” fra 1300-tallet – forløperen til klassisk eau de cologne – der krydder som rosmarin ble varmet opp og destillert fra vin, er den tidligst kjente varianten.
Kort sagt består parfymeskapelse av å ekstrahere duftstoffer fra blomster, krydder, animalsk fett, treverk osv., ved å løse dem i alkohol og vann, blande dem i riktig forhold og deretter filtrere og lagre dem. Målet er å skape en duft med riktig balanse mellom notene, den ønskede karakteren og de minnene og assosiasjonene parfymøren ønsker å fremkalle. Det er i høyeste grad et personlig og kunstnerisk håndverk.
ingrediensene
Grunnbestanddelene i en parfyme består av eteriske oljer fra frukt, krydder, planter, treharpikser, voksaktige animalske stoffer m.m., som utvinnes gjennom ekstraksjon ved hjelp av alkohol. De eteriske oljene er i seg selv altfor kraftige til å brukes i ren form.
Konsentrasjonen velges avhengig av om man ønsker å skape cologne, eau de toilette, eau de parfum, parfum eller extrait, hvor sistnevnte har høyest konsentrasjon. Mange – som de særlig rene duftene fra Profumum Roma – inneholder en svært høy andel duftoljer i forhold til løsemiddelet (omtrent 43 prosent).
Noen ganger kan også helt syntetiske noter levere svært kraftige parfymer dersom formelen er sterk nok, slik som hos Nasomatto og Orto Parisi, ettersom syntetiske stoffer kan legge seg som et lokk på huden. Dette krever imidlertid ofte et annet nivå enn de syntetiske “commercial scents” man finner på designerhyllen.
Når man bygger en parfyme, tar man utgangspunkt i tre hovedgrupper som en duft deles inn i:
Toppnoter: sitrus, frukt, petit grain, enkelte krydder eller blomster. Disse er ofte flyktige og åpner duften før de avtar og gir plass til
Hjertenoter: duftens kjerne som definerer dens primære uttrykk. Florale noter fungerer ofte som byggesteiner – de merkes kanskje ikke alltid tydelig, men de er der. Her finner man også peprede og krydrede elementer samt søte noter som vanilje og tonkabønne eller grønne noter som vetiver, rosmarin og einer.
Basenoter: duftens fundament og de dype tonene som varer lengst. Her finner man ofte tyngre ingredienser som ambra, oud, ulike tresorter, lær, røkelse med mer. Mange av disse kan imidlertid også forekomme i de øvre lagene, avhengig av hvilken prioritet man ønsker å gi dem.
Det er også vanlig å tilsette syntetiske ingredienser, fremstilt i laboratorium – for eksempel som erstatning for kostbar oudolje fra agartrær samt ambra (ambergris), som ofte forekommer i basenoter, men av økonomiske eller praktiske grunner sjelden brukes i sin naturlige form. Det samme gjelder moskus, hvis naturlige opprinnelse gjør at vestlige produsenter sjelden ønsker å benytte den. Amber er en av flere syntetiske noter utviklet for å gi dybde.
Det finnes også ferdigblandede kombinasjoner av duftoljer, såkalte extraits eller “extracts”, som behandles på samme måte som enkeltstående noter.
prosessen
Parfymen bygges gradvis ved å dryppe de ulike duftoljene eller ekstraktene i alkoholløsningen. Det kan være et kreativt puslespill å finne riktig balanse og karakter. Hvilken note skal tilhøre hvilken del av pyramiden, og i hvilken proporsjon i forhold til de andre? Man tilsetter riktig antall dråper, lukter, noterer, gjentar og tester seg frem til ønsket balanse er oppnådd.
Deretter lagres den ferdige blandingen i en viss periode til den har fått riktig karakter. En parfyme som tappes for tidlig kan lukte for mye alkohol, derfor kreves en modningsprosess. Under lagringen vurderer parfymøren resultatet for å avgjøre når den er klar til tapping. Tenk vinproduksjon – prinsippet er det samme. Lagringsperioden kan variere fra 48 timer til opptil én måned. Deretter filtreres blandingen med vann og eventuelt tilsettes glyserin.
Til slutt tappes den på en elegant flaske og får en stilren etikett.
Det hele kan høres enkelt ut, men det krever kunstnerisk sans, kreativitet samt omfattende kunnskap og erfaring å skape en duft som faktisk er verdt å spraye på huden. Å fremkalle en personlig opplevelse og kanskje til og med gåsehud krever enda mer. Husk dette neste gang du nyter favorittduften din – å bygge en parfyme er en kunstform like kompleks og følsom som enhver annen, ofte resultatet av parfymørens harde arbeid og dedikasjon.