Hvorfor jeg startet Gents.

Av: Jenny Rydhström
Jenny_1140

Jeg kom inn i denne virksomheten ved et uhell. Mine to fettere hadde bestemt seg for å bli entreprenører, men spørsmålet var bare på hvilket område. Min egen far brukte bare sløve engangshøvler hele sitt liv, og små biter av toalettpapir i ansiktet hans var et ganske vanlig syn ved frokostbordet. Joda, det fantes Gillette i butikkene selv tidlig på 2000-tallet, men hvis du ville ha litt mer klasse og stil, enn en gummihøvel, måtte man ta fly til nærmeste storby, for et merke navnet verdig. Hvilken perfekt anledning til å starte sin egen bedrift!

Helt siden begynnelsen var ideen at Gents skulle være en portal til verden. Hos oss skulle du høre lydene fra de store byene og lukten fra fjerne markeder. Vi brukte all vår tid til å støvsuge forskjellige forum på nettet for informasjon og produktråd, ringe distributører og stotra oss frem på en tvilsom blanding av kinesisk, spansk og engelsk.

Slik var livet for en foretaksleder i begynnelsen. Jeg kom fra et noe glamorøs liv som skatteadvokat i Stockholm og New York, men nå jobbet jeg plutselig på lagrene i hulrommet Helsingborg. Og jeg likte det til fulle - foruten om den økonomiske situasjonen. Et selskap som vokser raskt spiser penger og det som muligens var igjen på slutten av året tok skattefuten. Livet som gründer var ingen dans på roser, noe som passet meg fint. "En drage flyr ikke i medvind, men i motvind" har alltid vært mitt motto. Og du verden for en motvind jeg fikk!

Jeg ville aldri be noen om å gjøre en oppgave som jeg ikke er forberedt på å gjøre selv. Så de første årene med rengjøring av personaltoalettet var virkelig godt investert.

Vi ble lurt av kinesere, ofre for bank -og fakturasvindel, endte i varemerketvister, kjempet med fagforeningen om latterlige ting, kranglet med leverandører, kjempet mot hverandre (jeg og fetterne mine), saksøkte staten i Finland og vasket selv de ansattes toaletter (da alle pengene ble brukt til å bygge firmaet var det ingen penger igjen til å bruke et rengjøringsfirma).

Jenny-Rakning-1 Jeg ville aldri be noen om å gjøre en oppgave som jeg ikke er forberedt på å gjøre selv. Så de første årene med rengjøring av personaltoalettet var virkelig godt investert. Ingen ansatte i Gent, og jeg mener ingen, har ikke engang løftet et øyenbryn når jeg ba dem om å gå ut med søpla, rydde opp kundespy (ja faktisk, fyren likte ikke parfymen), lage inventarlister i iskalde lager, eller når jeg spurte de ansatte på kontoret for å jobbe til 23:00 på lillejulaften og være tilbake på plass kl 07.00 julaften. Hvis man som leder setter standarden henger de ansatte lettere på.

Resultatet av dette slitet var et sortiment som, i den maskuline verden, er enestående i Sverige. Ja, i nesten hele verden faktisk. Veksten i firmaet skjøt i været, antall ansatte flerdoblet seg og man fikk flere bein i forretningsverdenen. Plutselig hadde vi, i tillegg til e-handel, til og med de fysiske butikkene og solgte våre egne merkevarer til NK og Åhléns. I siste regnskap, som nettopp er avsluttet. omsatte vi for 52 millioner.

Min far døde i en båtulykke noen år etter at vi hadde startet Gents. Selv i dag får jeg sting i hjertet når menn i slutten av middelalderen (faren min var 57 da han ble drept), ringer eller sender e-post til kundeservice med spørsmål problemer de har, alt fra hårtap til svetting. Jeg vet det sitter langt inne og at det krever mye mot, for å snakke om disse tingene med en fremmed, for en mann på den alderen. Min far hadde Winston Churchill og James Bond som rollemodeller og disse evig maskuline mennene hadde definitivt ikke behov for en skjønnhetstips for å bli historiske, lød argumentet.

hauerson

Vi kan ikke se hva som skjer bak kulissene, men sannheten er at disse heltene faktisk fikk mye hjelp for å skape denne maskuline skjønnheten. Jeg har nylig funnet et bilde av Sean Connery, uten sminke og styling, hvor han ser ut som hvilken som helst pensjonist. Informasjon som delvis snudde litt oppned på verdenen min, skal jeg innrømme. Likevel er jeg glad for at min far aldri hadde denne informasjonen, men levde med illusjonen om at enkelte menn er genetisk stilig og maskulin. Stilig og maskulin nok til å hoppe fra tog, jage skurker med gulltenner og legge ned blondiner - alt kontinuerlig i to dager uten å svette en dråpe. I dag forstår jeg bedre at James utvilsomt må ha eid alle deodoranters mor, for ellers ville blondinene endt opp i horisontal stilling, Rett og slett da de ville ha mistet bevisstheten etter å ha hatt nærkontakt med armhulen hans.

Vel.

De fleste av oss liker en person som er god, ren og lukter godt, og som tar vare på seg selv. Dagens menn bekrefter dette og finner sin egen vei og sine egne prosedyrer, langt borte fra den kvinnelige. Jeg føler at tiden er forbi da mannen smuglånte partnerens fuktighetskrem eller lot kona kjøpe parfyme for ham (utfra hennes personlige smak). I dag går kunnskapsrike, velinformerte og trygge menn inn gjennom våre dører og bestiller parfyme utfra duftprøver, samt diskuterer vinkelen på barberbladet med kunnskap som en professor. Eller lekser opp våre ansatte om hvorfor skjeggolje inneholder tistelolje i stedet for den marokkanske arganoljen han synes er så mye bedre. Dette er hverdagen for oss. Det hører også til vår hverdag å møte mannen som rødmende spør om det er noen måte å løse hans problemer med barbering eller tynt hår på hodet. Rødmende fordi han fortsatt mener at dette er pinlig. Da tenker jeg på faren min, og svarer at tynt hår er et tegn på virilitet og skal derfor bæres med stolthet.

Men ønsker han likevel å gjøre noe med det, har vi produktene.