HVORFOR JEG STARTET GENTS
Av: Jenny Rydhström
Det var en tilfeldighet at jeg havnet i denne bransjen. Jeg og mine to søskenbarn hadde bestemt seg for å bli entreprenører, spørsmålet var bare innenfor hvilket område. Pappa hadde kjempet med engangshøvler hele livet, og små dopapir-biter i ansiktet var et vanlig syn ved frokostbordet vårt. Joda, Gillette fantes i dagligvarebutikken selv tidlig på 2000-tallet, men hvis du ville ha litt mer klasse og stil enn en gummihøvel, måtte du booke fly til nærmeste metropol for å finne et respektabelt utvalg. Dette var en perfekt grunn til å starte for seg selv!
Allerede fra starten av var tanken at Gents skulle fungere som en portal til verden. Hos oss skulle man kunne høre storbystøy og kjenne duften fra fjerne handelssteder. Vi brukte all vår tid på å støvsuge diverse forum og communities online etter informasjon og produkttips, vi ringte distributører og vi slet oss gjennom tvilsomme blandinger av kinesisk, spansk og engelsk.
Og sånn var også livet som bedriftsleder i starten. Jeg kom fra en glamorøs (vel, vel) tilværelse som skattejurist i Stockholm og New York, men nå jobbet jeg plutselig på et lager i lille Helsingborg. Og jeg storkoste meg - bortsett fra den økonomiske situasjonen. Et selskap i vekst rett og slett spiser penger, og det som eventuelt var igjen på slutten av året tok skattefuten seg av. Livet som entreprenør var ingen dans på roser, noe som passet meg finfint. "En drage letter ikke i medvind, men når det blåser i mot" har alltid vært mitt motto. Og Jesus, for en motvind jeg hadde havnet i!
Jeg ville aldri bedt noen om å gjøre en oppgave som jeg ikke selv er villig til å gjøre, så de første årene med rengjøring av personaltoalettet var godt investert.
Vi ble lurt av kinesere, utsatt for bank- og fakturasvindel, havnet i varemerke-tvister, sloss med fagforeningen om latterlige ting, sloss med leverandører, sloss med hverandre (jeg og søskenbarna), saksøkte den finske staten og vasket personaltoalettet (fordi alle pengene gikk til utvikling hadde vi ikke råd til rengjøringsfirma).
Jeg ville aldri bedt noen om å gjøre en oppgave som jeg ikke selv er villig til å gjøre, så de første årene med rengjøring av personaltoalettet var godt investert. Ingen ansatte hos Gents, og jeg mener absolutt ingen, så mye som hever et øyenbryn hvis jeg ber dem ta ut søpla, vaske kunders oppkast (ja, faktisk, fyren likte ikke parfymen), gjøre varetelling i minusgrader eller da jeg ba kontorpersonalet om å jobbe til kl 23 lille julaften og være der igjen kl 07.00 på julaften. Som leder må du sette parameterne, og da følger personalet lett etter.
Resultatet av alt dette harde arbeidet ble et sortiment som på den mannlige arenaen er uten sidestykke i Sverige. Ja, nesten i verden faktisk. Veksten tok fart, antall ansatte ble mangedoblet og forretningsmodellen fikk flere ben å stå på. Plutselig hadde vi i tillegg til e-handel også fysiske butikker og solgte egne merkevarer til NK og Åhlens. Årsregnskapet som vi nettopp har gjort ferdig viser at vi hadde en omsetning på 88 millioner.
Pappa døde i en båtulykke noen år etter at vi hadde startet Gents. Den dag i dag kjenner jeg det i hjertet når menn i øvre middelalderen (pappa var 57 år da han forulykket) ringer eller sender e-post til kundeservice med spørsmål om problemene sine, alt i fra tynt hår til svette. Jeg vet at det sitter langt inne, og det krever mye mot for en mann på den alderen å snakke om disse tingene med en fremmed. Faren min hadde Winston Churchill og James Bond som forbilder og påstanden var at disse tidløst maskuline mennene definitivt ikke trengte skjønnhetshjelp for å gå inn i historien.
Vi ser ikke alltid hva som foregår bak kulissene, men sannheten er at disse heltene faktisk fikk utrolig mye skjønnhetshjelp. Nylig fant jeg et bilde av Sean Connery, uten sminke og styling, og der ser han ut som hvilken som helst pensjonert herre. En informasjon som til en viss grad forstyrret verdensbildet mitt - må jeg innrømme. Likevel er jeg glad pappa aldri ble utsatt for denne kunnskapen, men fikk leve i illusjonen om at noen menn er genetisk kjekke og mannlige nok til å hoppe fra tog, jage skurker med gulltenner og underlegge seg blondiner – gjerne gjennomført på et par dager, uten så mye som en svettedråpe. I dag forstår jeg at James utvilsomt må ha hatt tilgang til alle deodoranters mor, hvis ikke hadde blondinen havnet i horisontalen av ren bevisstløshet etter nærkontakt med James sin armhule.
Nok om det.
De fleste av oss liker en person som er hel, ren, lukter godt og som tar vare på seg selv. Og dette er noe som dagens menn liker, de finner sine egne veier og rutiner, langt unna det feminine. Jeg opplever at tiden er forbi da mannen i all hemmelighet lånte partnerens fuktighetskrem, eller lot kona kjøpe parfyme til ham (etter hennes smak). I dag trasker kunnskapsrike, beleste og selvsikre menn inn gjennom dørene våre, bestiller parfymer på bakgrunn av hvilken dufttone den har, og de diskuterer vinkelen på et barberblad med en professors kunnskap. Eller irettesetter våre ansatte om hvorfor skjeggoljen inneholder tistelolje i stedet for den marokkanske arganoljen som han liker så mye bedre. Dette er hverdagen for oss. Men vi møter også mannen som rødmende spør om det finnes noe middel mot barberingskviser eller hjelp med den stadig tynnere hårveksten på hodet. Han rødmer fordi han fortsatt synes slike ting er pinlige. Da tenker jeg på pappa og svarer at tynt hår er et tegn på virilitet, og det bør derfor bæres med stolthet.
Men hvis han fortsatt vil gjøre noe med det så har vi sakene.