Heljestrand Knivfabrikk ble grunnlagt i Eskilstuna i 1808 av rådmannen Olof Heljestrand (1781-1837), som hadde tatt med seg den tidligere ukjente kunsten å forgylle finere stålarbeid til Sverige. I begynnelsen bestod produksjonen blant annet av stålpenner, fjærer til lommeur og sager av stål, men etter hvert ble tyngdepunktet og ekspertisen flyttet til sakser, kirurgiske instrumenter og først og fremst – barberkniver.
Etter farens død i 1837 ble bedriften drevet av den eldste sønnen, Nils Fredrik Heljestrand (1808-1868). Allerede da ble det produsert store mengder barberkniver i verkstedet, og bedriften hadde over 32 ansatte.
Den yngre sønnen, Carl Victor (1816-1861), ofte forkortet C.V. i stemplene på barberknivene, hadde helt siden han var liten lekt i fabrikkens kriker og kroker. Allerede i 12 års-alderen utførte Carl Victor enklere arbeid i fabrikken, og der skulle han også bli frem til han ble 23. På dette tidspunktet hadde nemlig Kungliga Kommerskollegium lagt frem forslaget om å fremme finsmedindustriens utvikling i Sverige, gjennom å sende utvalgte arbeidere til fremmede land for å få praktisk lærdom og la seg inspirere.
C.V. Heljestrand fikk derfor tilbud om å reise til England for å ta del av dette, men fordi han blant annet manglet kunnskaper i det engelske språket, fikk han stønad for å skaffe seg disse kunnskapene i løpet av noen måneder ved det Teknologiska Institutet i Stockholm (nåværende Kungliga Tekniska Högskolan). På høsten i 1943 reiste C.V. Heljestrand til England, der han etter hvert ble ansatt ved Parker’s & Lindby’s knivfabrikk i Sheffield.
Med sitt trivelige vesen ble C.V. Heljestrand godt likt og fikk tillit blant de engelske arbeiderne, og han skaffet seg etter hvert de kunnskapene som var målet for reisen. I slutten av 1845 forlot han derfor England og reiste via Belgia og Tyskland tilbake til Sverige. Under hjemreisen passet han på å besøke Europas mest anerkjente og berømte knivfabrikker.
Vel hjemme i Eskilstuna noen måneder senere klarte C.V. Heljestrand, etter mange hindringer, å leie et lite kott med en bredde på 4 alen og lengde på 8 alen i et av byens slipehus. (1 alen = 0,59 meter) Her ble det innredet, så godt det lot seg gjøre, et slipeverk etter engelsk modell med flere slipe- og poleringsstativ. Innenfor dette beskjedne området underviste han og lærte opp flere arbeidere i kunsten å lage sakser og bordsgafler, noe han fortsatte med frem til høsten i 1849. På denne tiden hadde et annet av byens slipehus blitt ledig for utleie, og C.V. Heljestrand skrev under leieavtalen på 25 år – en nærmest usannsynlig bindetid for en leiekontrakt i vår tid.
Nå kunne C.V. Heljestrands virksomhet få fart på ordentlig. Men samtidig med denne lille fremgangen, begynte hans brystsykdom å utvikle seg, som senere skulle ta livet til denne arbeidsomme og dyktige mannen. Sannsynligvis hadde han blitt syk i løpet av de tre, lange årene i det trange og usunne lokalet.
Ennå fikk han ikke helt engasjere seg i sin egen fabrikk. Flere ganger ble hans kunnskaper og erfaring etterspurt av Sveriges andre fremstående forretningsmenn, som ønsket å knytte forretningsforbindelser med store aktører innen jernhandelen i utlandet. På grunn av dette gjennomførte C.V. Heljestrand ytterligere tre reiser til fremmede land: første gang (1851) med jernbrukseieren C.A. Rettig til England og Belgia, andre gangen (1854) til England betalt av jernbrukseieren C.J. Olsson på Riddarehyttan, og sist i år 1856, også denne gang til England, med kammerherren Stockenström. Ved alle reisene ble de oppsatte målene nådd, noe som i høy grad var Heljestrands fortjeneste.
C.V. Heljestrand kunne nå i fred og ro, med stort håp om fremgang, fortsette sin egentlige sysselsetting: finsmedproduksjon og produksjon av de beste barberknivene som Sverige noensinne har sett. Han fikk også gleden av å se sine produkter få den beste omtale, både i og utenfor Sverige. Imidlertid tok hans kroppslige krefter snart slutt, og selv om hans sjel til det siste var fullt til stede, la en tærende lungesykdom ham i graven den 29/7 1861, bare 45 år gammel.
Kort etter C.V. Heljestrands død kunne man lese i ”Post- och Inrikestidningar”:
«Den aflidne har gjort sig känd för stor kunskap och nitisk verksamhet i smidesmanufakturen i allmänhet och särdeles i de finare stålarbeten, hvilka af honom sjelf tillverkades. Inom sitt samhälle verkade han mer än någon annan på samma gång och med samma nit för manufakturens befrämjande och det allmännas angelägenheter. Till och med sedan han intagit den sjuksäng han ej mer skulle lemna, meddelade han ofta sina tankar och råd i frågor rörande det allmänna med det sunda omdöme och den klart uppfattande förmåga, som var honom egen. Han är aktad och saknad af det samhälle han tillhörde, och förlusten är så mycket större, som den säkert länge blir oersättlig.»*Se kilde
C.V. Heljestrands barberkniver og fine stålprodukter fikk oppmerksomhet ved verdensutstillingene i Paris i 1855, Stockholm i 1866, Bogotá i 1875, Philadelphia i 1876, Chicago i 1883 og Paris igjen i 1900 og 1937. Bedriften ble drevet videre av Heljestrands etterkommere helt frem til 1980. Da gikk bedriften konkurs, fremst på grunn av manglende etterspørsel, siden Gillette og deres flerbladshøvel hadde tatt verden med storm som mannens beste barberverktøy. Maskinene ble solgt til Tanzania og det store lageret av barberkniver ble bortglemt.
Eventuell gjenværende produksjon av barberkniver er blitt flyttet til lavlønnsland, som for eksempel Kina. I stedet for svensk stål brukes det nå som oftest kinesisk og engelsk stål i produksjonen. I dag produseres det ingen barberkniver i Sverige.
I 2009 kjøpte Gents opp det gjenværende konkurslageret av Heljestrands barberkniver. I samlingen finnes det i tillegg til disse barberknivene også et stort antall barberkniver med skaft i ekte elfenben og ekte skilpadde, i dag beskyttede arter som derfor er forbudt å omsette på markedet.
Kilde: Svenska Industriens Män, 1. Serien, Stockholm, Kjellberg & Åström, trykket hos J.W. Holm 1875. Stockholm, Isaac Marcus’ Boktryckeri-Aktiebolag, 1874. Se bilder fra boken nedenfor.