PARFYMER MED FEROMONER

Feromoner har lenge vært myteomspunne ingredienser i parfymer. I korthet kan feromoner beskrives som duftmolekyler som signalerer forskjellige ting, alt fra seksuell tilgjenglighet til aggresjon. Selv om vitenskapen fortsatt debatterer emnet, sies det at mensklige feromoner er en blanding av duftemner som kan registreres av mottagerens lukteorgan selv ved meget lave konsentrasjoner og som oftest helt ubevisst. Innen dyreriket er det veldig vanlig at dyr kommuniserer med omverdenen med hjelp av feromoner.

Hos mennesket har feromoners betydelse som kommunikasjonsverktøy minsket gjennom miliontalls år av evolusjon. Framfor alt er det menneskets forbedrede syn- og hørselintrykk som har gjort at tolkningen av feromoner mer eller mindre har forsvunnet hos oss mennesker. Feromonene gir oss ikke lenger et klart bilde av budskapet, men etterlater seg nærmest en fornemmelse.

Et gnagende element gjør parfymen intressant og kompleks

En tydlig trend innen parfymebransjen har de senere årene vært forsøk på å gjenskape feromoner i parfyme. Vi tør å påstå at man aldri har vært så nære som nå. Det er kanskje ikke samme tekniske sammensetning som våre vitenskapsmenn avser når de snakker om feromoner, men det handler alikevel om dufter som påminner om kjønn, anus, svette og kroppsvæsker. Duftsignaler som uten tvil påvirker oss på et dypere plan enn den vanlige sitrusparfymen i taxfree-shopen.

Det høres kanskje avskrekkende ut for en del, men det er ikke meningen at disse parfymene skal lukte godt på samme enkle måte som en designerduft avsett for den brede massen gjør. Målet er et helt annet og parfymen er betydlig mer kompleks enn hva menigmann generellt setter pris på.

Den røde tråden for parfymene i vårt sortiment er den stadige tilstedeværelsen av animalske duftnoter, blant annet musk. Musk kom historisk fra hjortens muskkjertel og den ”organiske” noten som musk gir parfymen fins fortsatt der selv om dagens animalske musk utelukkende er kjemisk fremstilt. Musken gir parfymen et dyp og en "skitten" kantethet som får hjernen til å tenke i helt andre baner enn sukkerspinn og sitruslunder. I visse av duftene, for eksempel Xerjoff Oud Stars Al-Khatt, er duften av kjønn så påtaglig at den nesten helt tar over.

Penhaligon’s Roaring Radcliff er betydlig mer lettillgjenglig. I toppnoten finns enkle, lokkende noter av romm, tobakk og pepperkake, men under overflaten lurer også her sensuelle dufter som tonkabønne, honning og bivoks. Nettopp bivoks gir en tung duft fylt av vellystighet, som så tydlig stammer fra dyreriket og alt som følger med det.

Xerjoff Oud Stars Mamluk er nok en parfyme som leder tankene til feromoner. Duften er søt, tung, mørk og fylt av Oud, verdens dyreste kvae som stammer fra treslekten Aquilaria og meget vanlig i orientalske parfymer. Denne duften passer ikke for alle. Til gjengjeld gir den pondus og harmoni til rett eier. Også her en de seksuelle hentydningene hele tiden nærværende, om enn ikke i samme grad som i søsterduften Al-Khatt.  

Animalske duftnoter kommer tilbake gang på gang. Noter som minner om stall og dyreparker. Uvasket og organisk. For å tiltale oss mennesker sies det at en parfym må ha et kantet og gnagende element for å komplettere det vakre og deilige. Et gnagende element gjør parfymen intressant og kompleks. I Penhaligon’s Paithani henger duften av labdanum tett og tung over lær og rose. Kombinasjonen av dyrehud og labdanum, med rosens påtrengende sødme som komplement, skaper en duft som befinner seg langt fra midtfilen. Selv om menneskets luktesans har svekkets og har vanskligheter med å oppfatte subtilae signaler fra det motsatte kjønn, råder ingen misforståelser her. Paithani peker ubarmhjertig med hele hånden.