Klassiske parfymer
Åtrendspane i duftenes verden skiller seg en hel del fra å følge trendene som oppstår, forsvinner og gjenoppstår når det gjelder hår og ansiktshår. Parfymens utvikling påminner mer om moteverdenen med sin kombinasjon av trendperioder og en stegvis utvikling basert på omverdenen og tekniske fremskritt.
I begynnelsen av 1900-taltet fantes bara tre av de parfymekategorier vi deler inn parfymer i idag: Floral, Cologne og Fougére.
Frem til 1700-tallet var i prinsipp alle parfymer av typen Floral, dvs de var basert på naturlige blomsterdufter som var ekstrahert i oljer.
Neste steg var at munker lærte seg å utvinne duftessenser med hjelp av alkohol som muliggjorde duftfamilien Cologne. Eksempel på historiske cologner som adderte sitrus, tre og musk til de opprinnelige urte og blomsternotene er 4711 Original Eau de Cologne og den senere men fortsatt historiske Penhaligon’s Blenheim Bouquet EDT
Den industrielle revolusjonen gjorde det mulig å skape artifisielle dufter samt å utvinne duftemner fra naturen. Fougère som er duftfamilie nummer tre oppto på denne måten, med parfymen Fougère Royale som ble skapt med lavendel, eikemose og det syntetiske duftemnet coumarin i 1882. Forutenom de nye duftene som oppsto ble parfymer billigere både å produsere og å kjøpe. Kanskje enda viktigere, de ble enklere å standardisere og transportere, noe som på sikt utviklet parfymeindustrin til nettop en industri.
1920&30-tallet
Tiden etter første verdenskrig dominerte fortsatt kontinentale cologner og engelske lavendeldufter. Et berømt eksempel er datidens uvanlig lette og freshe Acqua di Parma Colonia som ble lansert i 1916 og opprinnelig var tenkt til å brukes på lommetørklet i brystlommen.
1920-tallet var också årtiendet da en duft som forandret mye i parfymeverdenen ble lansert. På denne tiden var så godt som alle parfymer unisex. Visst ble det komponert en del parfymer for viktige individer, som for eksempel da Creed komponerte en roseduft for Drottning Victoria i 1845, men generellt sett var alle parfymer til for begge kjønn. Men så hendte det noe:
It was what I was waiting for –
a perfume like nothing else.
A woman’s perfume,
with the scent of a woman."
orden er Coco Chanels,
om sin parfyme Chanel N° 5.
Derimot tar det over ti år før en motsvarighet skapes for menn. I1934 lanserer merket Caron sin “Pour Un Homme” (for en mann) med notene vanilje og lavendel over ambra og sedertre. Visst hade det funnets etterbarberingsvann avsett for menn tidligere, som for eksempel Proraso, men det var først nu det kom et produkt for menn som fokuserte på duften snarere enn de medisinske egenskapene. Den nye duften blev raskt en gigantisk fremgang og skapte - akkurat som Chanel N° 5 - et helt nytt marked.
Til julen 1938 kompletterte Shulton sin duft avsett for kvinner med en ny versjon av Old Spice avsett for menn, og 80 år senere er det fortsatt en av verdens mest solgte mannsdufter.
1940&50-tallet
Etter andre verdenskrig fortsatte markedet for mannlige dufter å vokse, och den forbedrede hygieniske standarden gjorde også at flere merker som tidligere bare hadde produsert rene After Shave nå innså at deres medisinske fokus var foreldet.
Noen nedslag i historien er for eksempel Floris No. 89 fra 1951, en Woody Aromatic som James Bond bruker i Ian Flemmings bøker, en annen är Pino Silvestre EdT, en fougere fra 1955 som fortsatt forfører med oppfriskende klare noter. 1955 var også året da Chanel til slutt lanserte sin Pour Monsieur, den mannlige varianten av deres ikoniske No.5.
Neste eksempel er den klassiske Tabac Original som ble lansert i 1959 av samme parfymhus som produserer den tidliger omtalte 4711, og som for mange fortsatt er symbolet för gamle tiders hederlige manndighet. Guerlain lanserte sin klassiske Vetiver 1958, som ble hyllet for sin rike og maskuline bouquet av sitrus og blomster over kraftigere vetiver, mose og tobakk.
1960&70-tallet
På 60-tallet ble en rekke nye og spennede dufter lansert i Frankrike. Et eksempel er Fabergé’s nå ikoniske Brut Pour Homme fra 1964 som virklig sørget for at trenden med mannlige dufter nådde ut til alle. Diors Eau Sauvage fra 1966 er en annen fransk klassiker, og i USA lanserte Estée Lauder sin Aramis 1964. Deretter kom 70-tallet, og begynnelsen på bølgen av designerdufter for menn. Mannlige parfymer – eller cologner som de ble kalt nå når ordet parfyme ble reservert for kvinnenes dufter – var nå et etablert konsept. Dette i kombinasjon med nye syntetiske duftemner fikk markedet nesten til å eksplodere. Vanligst var aromatiske fougere komposisjoner, som iblant kunde dra seg mot det krydrede. Eksempel på designers som passet på å følge i Chanel og Diors fotspor og lansere herredufter er for eksempel Paco Rabanne og Gucci.
1980&90-tallet
Under overdrivelsenes årtiende, som 80-tallet har blitt kalt, dukket det opp flere designermerker som ville ta del av detnye markedet. Calvin Klein lanserte ‘Calvin’ i 1981 og i 1984 var det Armanis tur med ‘Pour Homme'. Året etter lanserte Hugo Boss sin ‘Number One’. Men de renodlede parfymehusen lanserte også intressante nyheter, som for eksempel Creed i 1985 med sin klassiske fougere ‘Green Irish Tweed’, som med noter av sandeltre, ambra, fioler, verbena og iris fortsatt er en sann kjendisfavoritt. I 1988 lanserte Davidoff Cool Water som var den første riktig marine duften. Plutselig var den ellers så dominerende sitrusen som bortblåst, isteden var det bartrær, mint og en sensasjon av kjølig salt hav som var i skuddet.
Cool Water revolusjonerte den mannlige parfymekunsten”
Roja Dove
Neste årtiende lansert alle andre store designmerker sine første herredufter, men nå med freshere innslag enn de aromatiske fougeres som tidligere dominerte utvalget. Kenzos Pour Homme (1991) var for eksempel en krydret marin duft, og Jean-Paul Gaultier’s Le Male (1996) var en orientalsk marin duft med mye mint. Århundredets parfymetrender ble stilmessig avsluttet med at Chanel som på sett og vis startet utviklingen lanserte ‘Allure Homme’ 1999, i hvilken de viktigste duftelementene, akkurat som i den opprinnelige ‘N° 5 ikke kan utskilles individuellt.
2000&10-tallet
Samtidig som de etablerte parfymehusene fortsetter å bygge opp sine posisjoner dukker det også opp flere utfordrere. Hermes skaper sensasjon med Terre d’Hermès 2006, Paco Rabanne lanserer sin utfordrende 1 Million 2008 og Creed moderniserer sin profil med den populære statusbomben Aventus 2010. Dufter har nu blitt en selvfølgelig ingrediens i det moderne livet, og nye utfordrere kommer hele tiden inn på arenan. Idéen om at en moderne mannlig duft må være orientalsk eller en fougere evaporerer, og det gjør også den snart hundre år gamle forestillingen at mannlige dufter skal skille seg fra kvinnlige.
For blant de nye oppstikkerne er det kjønnsløst som er det nye svarte, den nye nygamle normen. Legg til dette at vi snart med hjelp av avansert teknikk kommer til å få oppleve en renessanse i muligheten til å utvinne flere naturlige duftemner, samt at muligheten til å produsere individuelle dufter er på fremmarsj. Da begynner det å bli åpenbart at fremtiden kommer til å dufte riktig spennende!
