"the nose"
Alessandro Gualtieri – duftverdenens særling og provokatør
De fleste parfymeinteresserte har kanskje en gang støtt på begrepet "The Nose" – eller Alessandro Gualtieri, som han egentlig heter. Som skaperen av merkene Nasomatto og Orto Parisi har denne eksentriske italieneren, bosatt i Amsterdam, skapt seg et navn som parfymens egen enfant terrible, som utfordrer grensene og går sine egne veier for å utfordre sansene.
Men hvem er han egentlig?
Sammendrag
-
Alessandro Gualtieri, kjent som “The Nose”, er en provokativ parfymør som utfordrer tradisjonelle regler og konvensjoner.
-
Hans dufter mangler ofte offisielle notelister og baserer seg i stedet på personlig tolkning og opplevelse.
-
Parfymekunst ses som en intuitiv og kunstnerisk prosess drevet av eksperimentering, tilfeldighet og følelser.
Mye av Alessandro Gualtieris personlige bakgrunn er omgitt av mystikk – på samme måte som han lar parfymene sine tale for seg selv uten beskrivelser, fremstår han som en gåtefull skikkelse som har bygget en myte rundt sin egen person. Bildet er av en duftverdenens anarkist og agent provocateur som går sine egne veier og utfordrer både bransjen og deg som forbruker. Det er derfor talende at han på sin egen nettside kun omtaler seg selv som The Nose. Ved å la duftene fortelle sin egen historie uten å avsløre hvilke noter de er bygget på, åpner han for dine egne tolkninger og assosiasjoner. For Gualtieri handler parfyme om en personlig kunstnerisk reise – om nysgjerrighet og utforskning. Om å våge å møte det du tror du ikke liker.
Det vi vet er at han er født og oppvokst i Italia, men bor og arbeider fra sin base i Amsterdam, hvor han som en moderne alkymist eksperimenterer med alt mulig. Blant slanger, kokende brygg og boblende reagensrør i beste “mad scientist”-stil komponerer han det som ofte ender opp som olfaktoriske mesterverk. Selv hevder han at tilfeldigheten og den kunstneriske prosessen er de egentlige skaperne av verkene hans. Alessandro er en multikunstner; på nettsiden hans finner man filmer, happenings og installasjoner – og man kan lett forestille seg at uten et slikt kreativt utløp ville han blitt gal.
Gualtieri styres av intuisjon, men er også en perfeksjonist som ikke gir slipp på produktet før han er fornøyd – og knapt nok da. Mange samarbeidspartnere har erfart dette. Myte eller ei, ryktet sier at han tidlig ble vanskelig i bransjen og hadde problemer med å tilpasse seg konvensjonelle rammer. Reisen inn i parfymeverdenen startet da han som ung studerte historiske metoder for parfymetilvirkning ved et tysk universitet. De første årene jobbet han som trainee og medskaper for merker som Versace, Helmut Lang og Diesel, før han utviklet dufter for MariaLux, Mediamatic og Morgane le Fay. Men behovet for å uttrykke egne ideer var stort. Etter å ha etablert et laboratorium hjemme i Amsterdam tok hans egne merkevarer form – og verden var ikke forberedt.
nasomatto
Med Nasomatto – som betyr “gal nese” – lanserte Gualtieri sitt første merke i 2008. Det skilte seg umiddelbart ut med bruk av syntetisk ambergris og musk, ambroxan og tretoner som patchouli, samt en høy oljeandel på 30 prosent. Notene er ikke oppgitt, men tydelige inntrykk finnes likevel. Når Gualtieri beskriver duftene, fremhever han ofte spontaniteten i prosessen – hvordan parfymene utvikler sin egen “intelligens” og tar egne veier.
Hver duft har sitt eget uttrykk; den tre- og krydderpregede Duro, med innslag av safran, symboliserer det maskuline og “harde”, mens Narcotic V utforsker det feminine, forførende og romantiske. I Silver Musk fremhever den hvite syntetiske musk det sensuelle og animalske. Mest omtalt er kanskje Black Afgano, som både i navn og karakter spiller på hasj – en typisk provokasjon fra Alessandro – selv om søt lakris er en av de mest fremtredende duftopplevelsene.
Men duftene er bare én del av helheten. Identiteten ligger også i de kunstnerisk utformede korkene, som gjenspeiler duftens karakter. For eksempel er Duros kantede kork laget av wengé-tre – et tungt og robust treslag. Den myke China White har derimot en skjør porselenskork som lett kan knuses – en symbolikk for menneskets sårbarhet.
I 2014 var Blamage ment å avslutte Nasomatto-prosjektet, men slik gikk det ikke. To år senere kom den svært populære Baraonda, med sin whiskyaktige sødme, og senere har sortimentet blitt utvidet med blant annet Fantomas i 2020.
orto parisi
I 2014 – samme år som Nasomatto skulle avsluttes – lanserte “The Nose” sitt neste merke, Orto Parisi. Der Nasomatto gikk i flere retninger, har Orto Parisi en mer enhetlig, røykpreget identitet hvor Gualtieris ønske om å utfordre grensene virkelig kommer til uttrykk.
Dufter fra Orto Parisi er populære, men de er ikke laget for å være behagelige. Terroni gir assosiasjoner til vulkaner, mens Seminalis og Stercus leker med kropp og instinkt på provoserende vis. Megamare er Gualtieris egen versjon av en marin duft – naturligvis med en uventet vri. Selv om beskrivelsene kan virke ekstreme, ligger det ofte humor bak. Seminalis byr på kompleksitet med tobakk, lær og røyk, mens Boccanera kombinerer mørk sjokolade og tobakk i en mer tilgjengelig komposisjon.
Alessandro Gualtieri kan sees som parfymens svar på Salvador Dalí, men bak det til tider bisarre finnes en fascinerende dybde som har gjort ham stadig mer populær. I hans kolleksjoner finnes det noe for nesten alle – hvis man tør å bryte barrierer og la nesen utforske det ukjente.