Prisforskjell på parfyme - hvorfor?
Hvorfor koster visse parfymer mer enn andre og hvilke faktorer styrer prisen hos forskjellige merker? Det er kan være vasnklig å forstå men alikevel kanskje noe som man ofte funderer over. La oss se på noen tenbare forklaringer.
Har du noen gang undret over hvorfor du får betale tusenvis av kroner for en parfyme mens det fins andre på butikkens hyller som har en prislapp på bare noen hundrelapper? Man hører ofte argumentet jo dyrere, desto høyere kvalitet og bedre konsentrasjon men det er naturligvis ikke hele sannheten. Faktum er at det er mer komplisert enn det.
De høye prisene ser man som oftest hos de så kalte nisje-merkene– det vil si de merker som (til forskjell fra så kalte designers) kun fokuserer på å produsere parfyme og ikke noe annet. Her kommer da faktorer som tilgjenglighet inn i bildet. Nisjeprodusentene vender seg generellt til et smalere publikum med mer personlig smak hvilket innebærer mindre produksjon og dermed høyere omkostninger. Parfymer fra designers eller større kommersielle merker levererer store opplag til en bredere kundekrets som kanskje ikke er beredd på å legge hele lønnen på en duft. Derfor må man holde et visst prisnivå samtidig som den store produksjonsmengden presser omkostningene. De smalere nsjeprodusentene har ikke heller inntekter fra andre produkter som klær og accessoirer som de øvrige, så alle resurser satses på nettop utvikling og produksjon av parfyme. Noen marginaler fra inkomster av andre produkter har man ikke.
En annen faktor i sammenhengen er selve eksklusiviteten. Her brukes prisen for å markere en lukseriøs profil, at du kjøper noe ekstravagant – og kanskje også spesiellt– som skiller deg fra andre. Nisjemerker kan koste på seg en mer eksperimentiell angrepsmåte når de fremstiller parfyme, med noter og komplekse duftkombinasjoner som tiltaler en kundekrets som er ute etter noe annet enn mainstream men målet kan også være klasisk eleganse som skaper et inntrykk av kvalitet. Dette er noe som man også understreker med hjelp av påkostede presetasjoner. Også vekten på ærbødige tradisjoner, som hos Clive Christian (som innredet Buckingham Palace og som oså har dronning Viktorias krone som kork på flaskene), eller på storytelling som hos MEMO Paris, Histoires de Parfums og Creed. MEMO Paris har som profil å ta deg med til forskjellige plasser i verden, basert på grunderen Clara Molloys reiseskildringer og man bygger parfymene på hennes fortellinger. Man kobbler altså parfymene eller merket til en historie som skal mane fram følelsen av noe personlig som retter seg nettop til deg
Når man i tillegg kombinerer eksklusiviteten med storytelling og tilgjenglighet kan det bli ekstremt som i Roja Doves luksusklenodie Haute Luxe, som har blitt lansert som Rojas egen personlige doft som han en gang skapte til seg selv og som kun produseres i et begrenset opplag på noen hundre flasker per år, til hele verden. Dette, i kombinasjon med rene, naturlige ingredienser og estetiske atributer som gullflak og Swarovski-krystaller, gjør at du får punge ut over 30 000 kroner for en flaske av denne unike duften.
Samtlige av disse faktorene brukes i markedsføringen av smale dyre parfymer; att parfymene dessuten bare kan kjøpes i visse butikker øker naturligvis følelsen av eksklusivitet.
Men har ikke kvaliteten og prestandaen noen betydelse? Jo naturligvis om enn ikke nødvendigvis altid. Men ofte er det slik at parfymer inneholder dyre og sjeldne ingredienser som drar opp prisen av forskjellige grunner. Det sies at Roja i sin Haute Lux har lagt ned store penger på en dyr prosess der man har ekstrahert det giftig klassifiserte emnet fra eikemosen men det fins også ingredienser som i seg har en høy marknadsverdi på grunn av at de er vansklige å få tak i og har en høy råvarepris. Oud – oljen som utvinnes fra Asias agartre – verderes etter samme pris som gull og anses enormt dyrbart i sin renere form. Jo mer og renere oudolje i flasken, desto høyere pris (en av de mer ekstreme er sansynligvis japanske Di Sers Kyara, viss innehold av den nå utryddede kyaraouden høyer prisen skikkelig).
Dyrere parfymer behøver heller ikke ha mer prestanda eller performance enn billigere, selv om man skulle tro det. Visst kan visse noter i form av rene ekstrakter (noe som er vanligere i smale nisjemerker) eksponeres på en måte som ikke kan sammenlignes med en del syntetiske emner og parfymer med høye doser av konsentrerte oljor som hos Profumum Roma og Nasomatto kan bli riktige duftbomber, men ofte handler holdbarhet og prestanda også om din egen hudkjemi.
Detta er noen forklaringer til prisforskjellene – selv om det neppe ikke er hele grunnen. Mange av disse faktorene samvirker og det kan også finnes andre som ikke nevnes her. For å gjøre det enda mer komplisert har også designermerkene i høyere grad begynnt å lansere nisjekolleksjoner där priset er høyere og man profilmessig vender seg til et smalere og mer kresent segment av kunder. Men en tendens er tydelig – og det er at intressen for eksklusive og mer personlige dufter har eksplodert den senere tiden og at folk er villige til å betale mer for en parfyme som er noe utenom det vanlige sortimentet.